Av og til blir setninga "Spice, versågod, du snakkar med Astrid" så frykteleg vanskeleg å uttale. Her er eit utval av kva eg har prestert å seie i staden for:
"Spice versågod, du snakkar om Astrid"
"Spice 42"
"Hallo, hallo, hallo, hallo"
"Astrid, versågod"
"Heeeeeeeeiiiiii!!" (veldig entusiastisk)
Men andre gongar har setninga ein tendens til å dukke opp i sin opprinnelege form, til dømes når eg skal be for maten. Den hjerna, den hjerna...
1 kommentar:
hehe, morosamt! :)
Legg inn en kommentar